Hva betyr omnibuspakken for rapportering i henhold til EUs taksonomi?

Meng sustainability

Selv om mesteparten av den nylige diskusjonen rundt Omnibus-lovpakken for 2025 har fokusert på dens innvirkning på tidsfrister for rapportering av CSRD-er, er det viktig å merke seg at pakken også medfører store endringer i rapporteringsforpliktelsene i EUs taksonomi. Så hva er det egentlig som endrer seg, og hva betyr det for selskaper? Vår bærekraftsekspert, Meng Beniard, belyser temaet.

Rapporteringplikter innsnevres for de største selskapene

En av de mest merkbare endringene er en betydelig innsnevring av gruppen av selskaper som er pålagt obligatorisk rapportering etter Taksonomien. Under de nye reglene vil bare de største selskapene være pålagt å rapportere — spesielt de som:

  • har mer enn 1 000 ansatte, og
  • har en årlig omsetning som overstiger €450 millioner.

Dette vil redusere antallet selskaper som er pålagt rapportering med omtrent 80 %.

Vesentlighetsterskel og forenklede maler

Omnibusreformene reduserer rapporteringskravene ytterligere ved å innføre en vesentlighetsterskel på 10 %, som tillater selskaper å ekskludere ikke-vesentlige aktiviteter fra rapporteringen.

Rapporteringsmalene er også forenklet, og datakravene er redusert med opptil 70 %. Målet er å gjøre rapporteringen mer fokusert, mer praktisk og mindre ressurskrevende.

Tilbake til taksonomiens opprinnelige formål

Denne endringen er viktig fordi den bringer EU-taksonomien tilbake til sitt opprinnelige formål: å veilede investeringer og forretningsbeslutninger mot virkelig bærekraftige aktiviteter.

Disse endringene bidrar avgjørende til å gjenopprette taksonomiens tiltenkte rolle – ikke bare som et samsvarsverktøy, men som et praktisk verktøy for å identifisere og utvikle bærekraftige forretningsaktiviteter.

Kjernen i taksonomien er et vitenskapsbasert og konsistent rammeverk som gjør det mulig for:

- selskaper å vurdere og forbedre bærekraften i driften sin, og


- investorer å finne virkelig grønne og ansvarlige investeringer.

Ved å forenkle de administrative aspektene ved rapportering, oppmuntrer reformen selskaper til å fokusere mer på reelle miljøtiltak – ikke bare papirarbeid.

Finansinstitusjoner vil fortsatt drive bærekraftskrav

Samtidig vil finansielle markedsdeltakere som banker og kapitalforvaltere fortsatt ha rapporteringsforpliktelser under EU-taksonomien via andre reguleringer som:

  • Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR)
  • Green Asset Ratio

Som et resultat vil finansieringsinstitusjoner fortsette å kreve at selskaper viser om deres drift og investeringer er i samsvar med EU-taksonomien, og dermed sikre at bærekraftdata forblir en sentral del av forretnings- og finansrelasjoner fremover.

Siden næringslivet er avhengig av disse finansieringskildene, må de i større grad motivere seg for å fokusere på vesentlige og genuint miljøvennlige handlinger for å tilpasse sine operasjoner til EU-taksonomien.

En ny fase for EU-taksonomien – Hvordan bør selskaper forberede seg?

Omnibus-reformen reduserer ikke relevansen av EU-taksonomien – tvert imot.

  • Den styrker dens rolle som et strategisk verktøy for å fremme den grønne omstillingen.
  • Det frigjør ressurser for selskaper til å fokusere på praktisk bærekraft.
  • Det hever kravene til å tilpasse forretningsstrategien til langsiktige miljømål.

Nå mer enn noen gang er det viktig at selskapene forstår hvor de står innenfor taksonomirammeverket, og hvordan de kan gå videre på en måte som oppfyller både regulatoriske krav og investorenes forventninger.