Venter dere på AI-forordningen? 3 ting bedriften kan gjøre nå

Bedrifter i hele Norden og Baltikum holder igjen investeringer i kunstig intelligens (AI) fordi regelverket er uklart. Det viser en ny rapport fra Nordisk ministerråd. I Norge er loven som skal gjøre EUs AI-forordning gjeldende, ennå ikke vedtatt. Men mye av forarbeidet kan dere gjøre allerede nå.

Hva sier rapporten?

Rapporten «Nordic AI Union Pre-study» ble publisert av Nordisk ministerråd 27. august 2026. Den bygger på intervjuer og fire workshops i Tallinn, Oslo, Reykjavik og Helsinki, med 103 deltakere fra blant annet AI-selskaper, investorer, støtteorganisasjoner og myndigheter.

Ett funn gikk igjen i alle de fire workshopene: Bedriftene vil ikke binde seg til investeringer i AI uten juridisk forutsigbarhet. Rapporten viser også at det finnes mange gode støtteordninger og fagmiljøer, men at de henger dårlig sammen. Mange bedrifter finner frem til hjelp gjennom personlige nettverk i stedet for faste kanaler.

KORT OM RAPPORTEN

Utgiver: Nordisk ministerråd (TemaNord 2026:530)

Deltakere: 103, fra næringsliv, støtteapparat, investorer og myndigheter

Workshops: Tallinn, Oslo, Reykjavik og Helsinki

Hovedfunn: Seks av sju hovedutfordringer går igjen i hele regionen. Det er felles utfordringer, ikke nasjonale særtrekk.

Hva betyr dette for norske bedrifter?

I Oslo-workshopen pekte deltakerne på at støtteapparatet ikke når godt nok ut til små og mellomstore bedrifter, og at koblingen mellom næringslivet og forsknings- og myndighetsmiljøene er svak. Samtidig trekkes norske Sigma2 frem som et godt eksempel på hvordan bedrifter kan få tilgang til avansert regnekraft.

For norske bedrifter kommer i tillegg usikkerheten rundt regelverket. Den norske KI-loven, som skal gjøre AI-forordningen (også kalt KI-forordningen) gjeldende i Norge, er ennå ikke vedtatt. Regjeringen har ambisjon om å legge frem lovforslaget våren 2027. Den nasjonale KI-sandkassen i KI Norge, der bedrifter kan teste AI-løsninger med veiledning fra myndighetene, åpner først når loven trer i kraft.

Det er forståelig at mange venter. Men å vente på loven er ingen strategi.

3 ting dere kan gjøre allerede nå:

1. Kartlegg hvor dere bruker AI:
   Lag en enkel oversikt over hvilke AI-verktøy dere bruker i dag, hva de brukes til og hvilke data de får tilgang til. AI-forordningen stiller ulike krav avhengig av hvor risikabel bruken er, og ifølge rapporten mangler mange bedrifter kompetansen til å vurdere hvilken risikokategori de havner i. En oversikt er det første steget.
2. Gi noen ansvaret:
   Rapporten etterlyser en tydelig AI-ansvarlig i bedriften, med ansvar for blant annet risikovurdering, dokumentasjon og etterlevelse. Det trenger ikke være en heltidsstilling. Rapporten nevner også at mindre virksomheter kan dele rollen. Det viktigste er at noen eier oppgaven, og at bruken dokumenteres.
3. Få orden på dataene:
   AI blir aldri bedre enn dataene den bygger på. Vår erfaring er at mangelfull dataforvaltning er en av de vanligste grunnene til at AI-prosjekter stopper opp. Start med de dataene som betyr mest for driften, som økonomi, kunder og rapportering, og sørg for at de er riktige, oppdaterte og samlet.

Trenger dere en «oversetter»?

Rapporten etterlyser rådgivere som kan «oversette» mellom forretning, teknologi og regelverk, og peker blant andre på AI-konsulenter som naturlige til å fylle den rollen. Det er en rolle vi i Greenstep kjenner godt.

Vi hjelper bedrifter med AI og automatisering, fra kartlegging av flaskehalser til løsninger i drift, og med interim CIO når dere trenger erfaren teknologiledelse i en periode. Fordi vi også leverer regnskap, lønn og CFO-tjenester, kobler vi AI-arbeidet direkte til økonomi, rapportering og compliance.

Lurer dere på hvor bedriften står? Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Kilde: Nordic AI Union Pre-study, TemaNord 2026:530, Nordisk ministerråd (2026). *Les hele rapporten her*.