Verdikjededata: Hva kundene dine begynner å etterspørre

Virksomheters bærekraftsarbeid har beveget seg fra en forberedelsesfase til en periode med direkte implementering.** Dette skiftet er særlig tydelig i verdikjedene, der etterspørselen etter detaljerte data av høy kvalitet øker raskt. Etter hvert som store selskaper tilpasser virksomheten sin til nye regulatoriske rammeverk, har presset på leverandører om å levere presise miljømessige og sosiale nøkkeltall blitt betydelig sterkere.

Det regulatoriske bakteppet: CSRD og åpenhet i verdikjeden

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er fortsatt den viktigste drivkraften bak den økende etterspørselen etter data fra verdikjeden. Selv om det nylig vedtatte Omnibus‑direktivet har justert enkelte finansielle terskelverdierCSRD og Omnibus – hva har endret seg, og hva betyr det for selskaper i 2026 og innført administrative forenklinger, består hovedkravene. Virksomheter må fortsatt forstå og rapportere sine påvirkninger på tvers av hele verdikjeden.

For større selskaper inkluderer dette Scope 3‑utslipp og vesentlige påvirkninger både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. Som en konsekvens av dette forventes også leverandører som ikke direkte omfattes av CSRD, å levere bærekraftsdata til sine rapporteringspliktige kunder.

VSME-standarden: tydeligere forventninger

For å forenkle datautvekslingen mellom store selskaper og deres samarbeidspartnere har EFRAG utviklet VSME-standarden (Voluntary SME). Dette rammeverket tydeliggjør hvilken informasjon interessenter kan komme til å etterspørre fra sine leverandører.

Typiske opplysninger som rapporteres inkluderer:

• Miljødata: Årlig energiforbruk, klimagassutslipp samt avfallsmengder og behandlingsmetoder.
• Sosiale forhold: Antall ansatte, personalomsetning, helse‑ og sikkerhetsindikatorer samt informasjon om rettferdig lønnspraksis.
• Styring og kontroll: Dokumenterte retningslinjer for antikorrupsjon, bestikkelser, varsling og generell forretningsetikk.

Målet er å redusere fragmenterte og kundespesifikke spørreskjemaer, og erstatte dem med en mer standardisert tilnærming som fungerer godt for begge parter.

Økt fokus på karbondata

Karbonregnskap har utviklet seg fra grove estimater til presise, aktivitetsbaserte beregninger. Generelle bransjesnitt er ikke lenger tilstrekkelige for selskaper som skal oppfylle netto null‑forpliktelser. I økende grad forventes det bruk av primærdata – levert direkte fra leverandører.

Produkt‑ og tjenestebaserte karbonfotavtrykk (PCF)

Etterspørselen etter karbonfotavtrykk for enkeltprodukter og tjenester øker raskt. Overordnede virksomhetsdata er ofte utilstrekkelige for innkjøpsteam som trenger detaljert informasjon om utslippsintensiteten knyttet til konkrete varer og tjenester.

Leverandører kan for eksempel bli bedt om å rapportere:

• Karbonfotavtrykk per produkt eller tjeneste (f.eks. 23 kg CO₂e per enhet)
• Utslipp fordelt på livsløpsfaser (råvarer, produksjon, transport, bruksfase)

Logistikk- og distribusjonsdata

Transport er en betydelig kilde til utslipp i verdikjeden. Selskaper etterspør nå mer detaljerte data, blant annet:

• Spesifikke drivstofftyper brukt i distribusjonen
• Totale tonn‑kilometer og kjøretøyeffektivitet
• Ferdig beregnede utslippsrapporter
• Planer for overgang til lav‑ eller nullutslippsløsninger innen logistikk

Omstillingsplaner og fornybar energi

Historiske data er fortsatt et minimumskrav, men fokuset er i økende grad rettet mot hvordan virksomheter planlegger å redusere utslipp over tid. Dette innebærer som regel:

• Definerte utslippsmål, ofte i tråd med Science Based Targets initiative (SBTi)
• Konkrete tiltak
• Tydelige gjennomføringsplaner

Fornybar energi: Dokumentasjon av bruk av fornybar energi, ofte støttet av opprinnelsesgarantier. I enkelte sektorer er overgang til 100 % fornybar elektrisitet i ferd med å bli et krav til leverandører.

Konsekvenser for leverandører

Den økende etterspørselen etter bærekraftsdata handler ikke bare om rapportering – den påvirker direkte valg av leverandører. Ifølge OPs storbedriftsundersøkelse 2026 (OP suuryritystutkimus 2026) forventer 40 % av store selskaper å måtte erstatte underleverandører eller leverandører i nær fremtid som følge av strengere bærekraftskrav.

Halvparten av disse selskapene mener at endringene i hovedsak vil ramme små og mellomstore virksomheter. Dette viser at selv om EUs rapporteringskrav ikke gjelder direkte for alle, gjør den indirekte effekten av regelverket datatransparens til et grunnleggende krav for markedsadgang. Leverandører som ikke kan levere nødvendige data kan oppfattes som en risiko – både regulatorisk og forretningsmessig.

I tillegg til miljødata blir sosial bærekraft stadig viktigere. Kunder retter økt oppmerksomhet mot etiske forhold i verdikjeden, inkludert arbeidsforhold, rettferdig lønn, respekt for arbeidstakerrettigheter og forbud mot barne‑ og tvangsarbeid. Leverandører forventes derfor ikke bare å etterleve regelverket, men også å dokumentere hvordan sosiale risikoer identifiseres og håndteres i praksis.

Konklusjon

Datatransparens er i ferd med å bli et grunnleggende krav i moderne verdikjeder. Store selskaper skjerper forventningene til sine leverandører, og evnen til å levere konsistente og pålitelige bærekraftsdata blir stadig tettere knyttet til kommersiell levedyktighet. Korrekte, standardiserte data er nå en sentral del av både konkurranseevne og risikostyring.

I Greenstep jobber vi tett med kundene våre for å hjelpe dem med å forberede seg proaktivt på fremtidige krav til bærekraftsdata – og gjøre rapporteringskrav om til et forretningsmessig konkurransefortrinn.