Ikke lenger CSRD‑pliktig? Dette bør SMB‑er gjøre videre.

Det første spørsmålet: Bør vi slutte å rapportere helt?

Svaret er nesten alltid nei – i hvert fall ikke fullstendig.

Selv om loven ikke lenger krever at du publiserer en bærekraftsrapport, finnes det fortsatt etterspørsel etter bærekraftsdata fra flere hold:

• Finansinstitusjoner og banker trenger bærekraftsdata for å oppfylle egne rapporteringskrav (SFDR, EU‑taksonomien).
• Kunder – særlig større selskaper som fortsatt er omfattet av CSRD – samler inn data fra verdikjedene sine til egen rapportering.
• Investorer gjennomfører ESG‑vurderinger også av mindre og unoterte selskaper.
• Rekruttering og arbeidsgiverprofilering: Spesielt yngre arbeidstakere legger vekt på bærekraft når de velger arbeidsgiver.

Endringen som følger av Omnibus handler derfor først og fremst om administrativ lettelse – ikke om å avslutte bærekraftsarbeidet.

Tre alternativer for bærekraftsrapportering i SMB‑er

Alternativ 1: VSME‑standarden

VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs) er EUs anbefalte rapporteringsstandard for selskaper som ikke er omfattet av CSRD‑kravene. Den er betydelig enklere enn CSRD, men dekker de samme temaene og er strukturert i tråd med den.

VSME består av to moduler:

1. Basis‑modulen fokuserer på sentrale, kvantitative indikatorer som utslipp, energiforbruk og antall ansatte. Den er et godt startpunkt for selskaper som begynner med bærekraftsrapportering.
2. Den utvidede modulen legger til et strategisk perspektiv og et bredere sett med indikatorer. Den svarer bedre på informasjonsbehovet til større kunder.

VSME egner seg særlig godt for selskaper som:

• ikke har rapportert på bærekraft tidligere
• har kunder som er CSRD‑pliktige og samler inn data fra egne verdikjeder
• ønsker en tydelig og bredt anerkjent rapporteringsstandard uten arbeidsmengden CSRD medfører

Omnibus begrenser samtidig store selskapers rett til å etterspørre data fra samarbeidspartnere. Selskaper med færre enn 1 000 ansatte kan avslå forespørsler som går utover rammen av VSME. Å ta i bruk VSME gir dermed også et klart grunnlag for å håndtere slike henvendelser.

Les mer om VSME

Alternativ 2: Frivillig CSRD‑rapportering

Dersom selskapet allerede har investert betydelig i CSRD‑forberedelser – for eksempel gjennom dobbel vesentlighetsanalyse, datainnsamling og etablering av prosesser – kan det være fornuftig å fortsette frivillig.

Frivillig CSRD‑rapportering forutsetter imidlertid at rapporten fullt ut følger European Sustainability Reporting Standards (ESRS), og at rapporten verifiseres på samme måte som ved obligatorisk rapportering.

Dette alternativet passer særlig for selskaper:

• som nærmer seg terskelverdiene for CSRD
• der kunder eller finansielle aktører forventer CSRD‑nivå på rapportering og transparens
• hvor forberedelsene allerede er kommet så langt at det ikke gir mening å gå tilbake

Alternativ 3: GRI‑rapportering

Dersom selskapet allerede har erfaring med GRI‑rapportering (Global Reporting Initiative), er det fullt forsvarlig å fortsette med dette. GRI er den mest brukte bærekraftsstandarden globalt og overlapper i stor grad med CSRD.

GRI er særlig godt egnet dersom selskapets kunder eller investorer kjenner godt til og verdsetter GRI. Internasjonalt er GRI mer kjent enn EU‑spesifikke standarder, og ved å fortsette med GRI trenger selskapet ikke å innføre et nytt rammeverk.

Selv om GRI ikke er EUs offisielle anbefaling som erstatning for CSRD, aksepteres den i praksis av mange banker, investorer og kundevirksomheter.

Hva bør gjøres i praksis – neste steg

Uavhengig av hvilket alternativ dere velger, er følgende tiltak verdt å gjennomføre:

1. Avklar interessentforventninger.
   Hvilke kunder er CSRD‑pliktige? Hva etterspør banker og finansielle aktører? Hvilke krav stilles i anbud? Dette gir en klar pekepinn på hvor omfattende rapporteringen bør være.
2. Ikke forkast arbeid som allerede er gjort.
   CSRD‑forberedelser kan allerede ha gitt dere vesentlighetsanalyser, datainnsamlingsrutiner og dokumentasjon som bør bygges videre på – ikke erstattes.
3. Velg rapporteringsrammeverk og vær tydelig på det.
   Bestem hvilken standard dere vil bruke, og kommuniser dette åpent. Uklarhet er ofte verre enn enklere, men konsistent rapportering.
4. Prioriter vesentlige temaer.
   Med Omnibus er vesentlighetsvurderingen fortsatt svært viktig, også ved frivillig rapportering. Dere trenger ikke rapportere på alt – kun det som er faktisk viktig for virksomheten og interessentene.
5. Hold strukturer ved like.
   Datainnsamling, oppfølging av indikatorer og integrering av bærekraft i virksomhetsstyringen gir verdi i seg selv. Det gjør dere også bedre rustet neste gang regelverket endres eller selskapet vokser.

Regulering stopper ikke med Omnibus

Omnibus innebærer en betydelig forenkling, men ikke slutten på regulering. Direktivet slår fast at Kommisjonen innen 2031 skal vurdere om virkeområdet bør utvides igjen. Samtidig utvikler mange land, finansinstitusjoner og internasjonale aktører egne krav.

Selskaper som holder bærekraftsstrukturer og prosesser i god orden nå, vil stå sterkere når neste endring kommer – enten det gjelder nye krav, kundeforespørsler eller finansiering.