Globaliseringens innvirkning på bedrifters verdikjeder

Globalisering påvirker bedrifters verdikjeder – fra nedstrøms til oppstrøms. Globalisering betyr at bedrifter må navigere i komplekse nettverk av produksjon, handel og forbruk som spenner over hele kloden. Dette skaper både muligheter og utfordringer, spesielt når det gjelder aspekter som åpenhet, miljø og menneskerettigheter.

Globale verdikjeder – muligheter og risikoer

Globalisering og globale verdikjeder handler om å forstå dynamikken mellom økonomisk globalisering og internasjonal handel. Dette betyr å analysere hvordan produksjon, handel og forbruk er sammenkoblet gjennom ulike verdikjeder.

Verdikjedeanalyse innebærer å identifisere og forstå hvilke parter og prosesser som er involvert i flyten av materialressurser, økonomi og kunnskap mellom kjøpere og leverandører. Mange bedrifter spør seg selv hvordan verdikjeden deres påvirker miljøet og sosiale aspekter, men få vet svaret på hvordan den faktiske effekten ser ut.

Teknologisk utvikling har gjort verdikjeder enda mer komplekse og vanskelige å forstå, noe som skaper nye risikoer som bedrifter må ta hensyn til. Etter hvert som digitalisering, automatisering og globalisering har endret hvordan bedrifter produserer, distribuerer og selger sine varer og tjenester, har verdikjeder blitt mer fragmenterte og avhengige av et stort antall aktører, ofte spredt over flere geografiske regioner.

Dette betyr at bedrifter ikke lenger har full kontroll eller innsyn i alle deler av kjeden, noe som øker sårbarheten for forstyrrelser som cyberangrep, leveringsforsinkelser, geopolitiske konflikter og manglende overholdelse av bærekraftskrav.

Å håndtere disse utfordringene krever en mer proaktiv og strategisk tilnærming. Åpenhet, datadrevet analyse og tett samarbeid med leverandører og partnere er i ferd med å bli avgjørende faktorer for å sikre en bærekraftig og robust verdikjede.

Bærekraftsrisikoer i verdikjeden

Bedrifter kan indirekte knyttes til menneskerettighetsbrudd og miljøskader gjennom verdikjedene sine. For eksempel forekommer barnearbeid og miljøforringelse ofte i de tidlige stadiene av oppstrøms verdikjeden.

Ulike land har ulikt nivå av arbeidsmiljø- og miljøvernlovgivning for hvordan de håndterer for eksempel avskoging og karbonutslipp, noe som kan gjøre det vanskelig for selskaper å sikre at driften deres er etisk og bærekraftig.

Tidligere var noen av disse risikoene ikke-straffende og frivillige å jobbe med, men med nye lover og forskrifter har markedet endret seg. Flere og flere selskaper har begynt å jobbe systematisk med disse problemstillingene, noe som igjen har skapt økt åpenhet i verdikjedene.

Med økt åpenhet kommer press på underleverandører i verdikjedene. Dette presset har ført til at flere og flere selskaper er tvunget til å rapportere de etterspurte dataene som kommer fra den øvre delen av verdikjeden og fra internasjonale og nasjonale lover og rammeverk.

Nye lovkrav driver endring

Eksempler på nye rammeverk og lover inkluderer FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) og EUs direktiv om aktsomhetsvurdering av bedrifter i bærekraft, som krever at selskaper jobber mer aktivt med sosiale og miljømessige spørsmål og sikrer åpenhet i verdikjedene sine. I Norge tråd Åpenhetsloven (link: Åpenhetslovens mål er å sikre anstendig arbeidsforhold i… - Greenstep) i kraft 2022 og krever at selskaper av en viss størrelse skal offentliggjøre potensielle og faktiske brudd på anstendige arbeidsforhold i verdikjeden deres.

Felles for disse rammeverkene er at de krever at selskaper skal kunne:

- Vurdere sin påvirkning i verdikjeden

- Ha de riktige verktøyene og prosessene for å analysere sosiale og miljømessige risikoer

- Gi informasjon som muliggjør sporbarhet og ansvarlighet

Blant annet krever Human Rights Due Diligence (HRDD) at selskaper skal kunne vurdere sin påvirkning på menneskerettigheter i verdikjeden. Det inkluderer arbeidsforhold, levelønn og organisasjonsfrihet. Dette krever effektive systemer for å kartlegge forretningsrelasjoner og identifisere risikoer gjennom hele kjeden.

Internasjonale retningslinjer for landbruk og råvarer

OECD og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har i fellesskap utviklet OECD-FAO-retningslinjene, en internasjonal standard for ansvarlige landbruksverdikjeder. Den anbefaler at alle oppstrømsleverandører implementerer fysisk segregering og sporbarhet.

Nedstrømsselskaper – som detaljister og produsenter – må derfor kunne identifisere sine oppstrømsleverandører, inkludert opprinnelsesområdene til disse leverandørene.

Bærekraftsanalyse – nøkkelen til ansvarlighet

En viktig del av arbeidet hos Greenstep som bærekraftsekspert er å hjelpe selskaper med å gjennomføre bærekraftsvurderinger av verdikjedene sine. Dette innebærer å identifisere og analysere risikoer som kan påvirker stabiliteten og effektiviteten i verdikjeden, både fra et økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Bærekraftsrisikoer i verdikjeden refererer til potensielle forhold eller hendelser knyttet til bærekraft som kan provosere negative reaksjoner fra interessenter i forsyningskjeden.

Bærekraftsrisikoer i forsyningskjeden kan oppstå fra ulike faktorer, for eksempel miljøproblemer, etiske dilemmaer eller endringer i regelverk, noe som kan føre til negative konsekvenser for tillit, omdømme og økonomisk ytelse. Ved å bruke riktige verktøy og prosesser kan selskaper få et nøyaktig bilde av sine forretningsforhold og analysere de sosiale og miljømessige risikoene gjennom hele verdikjeden.

Forretningsfordeler med bærekraftige verdikjeder

• Økt åpenhet og tillit: Ved å ha synlighet i hele verdikjeden kan bedrifter bygge tillit hos kunder og interessenter ved å demonstrere at de tar ansvar for leverandørenes arbeidsforhold og miljøpåvirkning.

• Kostnadsbesparelser: Effektiv styring av verdikjeden kan føre til kostnadsbesparelser ved å optimalisere prosesser, redusere avfall og forbedre ressursbruken.

• Konkurransefortrinn: Bedrifter som kan demonstrere at de har bærekraftige og etiske verdikjeder, kan differensiere seg fra konkurrenter og tiltrekke seg kunder som verdsetter bærekraft.

• Overholdelse av lover og forskrifter: Ved å følge internasjonale og nasjonale rammeverk for bærekraft kan bedrifter sikre at de oppfyller juridiske krav og unngår juridiske problemer.

Fire konkrete steg for å redusere forretningsrisiko:

Anbefalinger for selskaper som ønsker å redusere risikoen sin samtidig som de skaper langsiktig verdi:

1. Implementer sporbarhetssystemer
   Ved å spore produkter og materialer gjennom hele verdikjeden kan bedrifter identifisere potensielle risikoer og iverksette tiltak for å redusere dem.
   
2. Opplære leverandører
   Sørg for at alle leverandører er klar over bedriftens bærekraftskrav og forventninger.
   
3. Gjennomfør regelmessige revisjoner
   Utfør regelmessige revisjoner av leverandører for å sikre at de overholder bærekraftsstandarder.
   
4. Bruk tredjepartier for troverdige forpliktelser
   Samarbeid med initiativer som amfori BSCI (Business Social Compliance Initiative) kan bidra til å sikre at produkter og materialer oppfyller sosiale bærekraftskrav. For miljøpåvirkning finnes det sertifiseringer som FSC (Forest Stewardship Council) og Global Organic Textile Standard (GOTS) rettet mot en spesiell bransje. På tvers av bransjer kan man anvende sertifiseringer som EU Ecolabel.

Ved å følge disse trinnene kan bedrifter ikke bare redusere bærekraftsrisikoen, men også styrke sitt omdømme og tillit hos kunder og interessenter.

Å ta tak i risikoene er en mulighet å ligge i forkant av konkurrenter. Med god oversikt og håndtering av risikoer i verdikjeden viser du at du tar bærekraft på alvor. Ikke vent på at omdømme- eller leverandørkjederisikoen skal finne deg. Vær proaktiv og begynn i dag med å analysere hvor virksomheten din er mest utsatt.

Greenstep har erfaring med å hjelpe kunder med å kartlegge risikoer i leverandørkjeden, og vi har hjulpet dem med å identifisere høyrisikoområder samt tiltak for å redusere risikoen. Dette hjelper deg oppnå et konkurransefortrinn og ligge i forkant av reguleringer som er stadig under utvikling.