Hva skjer hvis Omnibus-forslaget blir implementert? To scenarier for selskaper

I februar 2025 introduserte EU-kommisjonen det nye Omnibus-forslaget, som, dersom det blir gjennomført, vil medføre betydelige endringer i bærekraftrapportering. I denne artikkelen utforsker vår bærekraftsekspert Susanna Kiviniemi hvilke tiltak som ville være rimelige å iverksette dersom forslaget blir lov, og om det finnes tiltak som er verdt å fremme uavhengig av EUs beslutninger.
Bærekraftrapportering har utviklet seg siden dens spede begynnelse, og de siste årene har det vært mye fokus på EUs bærekraftrapporteringsdirektiv, som skal gjøre rapportering obligatorisk for mange selskaper. Målet er å muliggjøre sammenligning av selskapers bærekraftinnsats gjennom standardisert rapportering.
Da direktivet og rapporteringsstandarden ble publisert, begynte bedrifter ivrig med sine tiltak, og eksperter trente for å bli bærekraftspesialister. Imidlertid foreslo EU i februar å redusere antallet selskaper som må rapportere og forenkle prosessen under Omnibus-initativet, og dermed ble det antydet at mange selskaper kunne bli unntatt fra obligatorisk bærekraftrapportering.
I tidlig april ble det bekreftet en toårs forsinkelse, som gir selskaper mer tid til å forberede seg på rapporteringen. Nå er mange selskaper usikre på hvordan de skal respondere på disse endringene, der noen fortsetter å følge CSRD- og ESRS-retningslinjene, mens andre har bremset opp.
Så, hva bør selskaper gjøre i denne situasjonen, og er det handlinger som er verdt å ta uavhengig av EU-reguleringer?
Ideen ble utviklet gjennom ulike scenarier. Analysen er basert på en artikkel skrevet av Timo Kaisanlahti, en ekspert fra det finske departementet for næringsliv og sysselsetting.
Scenario 1: Forslaget forblir uendret
Hva ville dette bety i praksis?
Selskaper med 1.000 eller flere ansatte vil fortsette å utvikle sine rapporteringspraksiser. De har nå to ekstra år fra EU til å finjustere rapporteringen. Imidlertid vil de vente spent på flere detaljer om hvordan ESRS-standardene for bærekraftig rapportering vil bli forenklet.
- Mange selskaper av denne størrelsen har allerede utført materialitets- og GAP-analyser. De har derfor en solid forståelse av dataene og praksisene de trenger å utvikle basert på de nåværende ESRS-standardene.
- Hvis forslaget forblir uendret, ville kjerneindikatorer som er relatert til klimaendringer og arbeidsstyrkedata sannsynligvis forbli de samme.
- Forslaget nevner å fjerne mindre relevante datapunkter, prioritere kvantitative data og klargjøre skillet mellom obligatoriske og frivillige datapunkter.
Hvilke tiltak bør selskaper ta?
Kiviniemi foreslår at selskapene lager en langsiktig plan og klargjør sine bærekraftsmål. Hva ønsker selskapet å oppnå med hensyn til bærekraft? Hvor ambisiøs er tidslinjen for publisering av den første rapporten? Og hvordan vil utviklingen av bærekraftig rapportering forløpe?
“Målet kan være å publisere den første bærekraftrapporten først når det er lovlig påkrevd i 2027. På den annen side kan enkelte selskaper være ambisiøse og holde seg til sin opprinnelige tidslinje. Denne ambisjonen vil diktere tempoet i utviklingsinnsatsen,” bemerker Kiviniemi.
For selskaper som planlegger å tilpasse sin bærekraftrapportering til ESRS i år, er det avgjørende å fortsette arbeidet med klare datapunkter og krav til dokumentasjon i denne ventepausen – før Omnibus-pakken potensielt blir ferdigbehandlet og de nye ESRS-standardene publiseres.
Selv selskaper som utsetter sin første bærekraftrapport, bør ikke stoppe alle tiltak. De kan bruke 2025 til å utvikle arbeidsstyrkemetrikker, beregne karbonavtrykk, lage overgangsplaner og vurdere klimarisiko.
Scenario 2: Rapporteringsterskelen senkes ytterligere
Det andre scenariet ville være at Omnibus-forslaget går gjennom, men at grensen for selskapsstørrelse reduseres.
I det nåværende forslaget er rapporteringsplikten begrenset til store selskaper som sysselsetter minst 1.000 mennesker. Imidlertid har det vært spekulasjoner om hvorvidt terskelen på 1.000 ansatte kan senkes ytterligere.
Hva ville dette bety i praksis?
Selskaper med 500–1.000 ansatte vil fortsatt være usikre på om de til slutt vil falle utenfor obligatoriske rapporteringskrav. Mange selskaper i dette området er forvirret over hvordan de skal gå videre med bærekraftige tiltak.
Hvilke tiltak bør selskaper ta?
“Ett alternativ er å vente på EUs endelige avgjørelse om terskler. Imidlertid, en annen tilnærming er å begynne å rapportere under VSME-rammeverket,” foreslår Kiviniemi.
Kiviniemi minner oss på at bærekraftig rapportering fortsatt vil være relevant for selskaper av denne størrelsen på grunn av dens betydning i verdikjeden, selv uten CSRD-forpliktelser.
“VSME gir et klart rammeverk for rapportering. For selskaper som allerede har utført materialitetsvurderinger, kan dette arbeidet støtte VSME-rapporteringen direkte.”
“Hvis den endelige avgjørelsen setter terskelen på, for eksempel, 500 ansatte, ville selskaper fortsatt ha to år på å konvertere sine VSME-rapporter til ESRS-rapporter. VSME-rapporteringen, i mellomtiden, lar selskaper finjustere sine praksiser og prosesser for å håndtere den mer komplekse ESRS-rammen,” oppsummerer Kiviniemi.
Selskaper som sannsynligvis vil falle utenfor rapporteringskravene under det nye forslaget, men som allerede har utført materialitetsvurderinger, kan fortsette sin bærekraftsreise med frivillig rapportering.
Hvorfor Fortsette Å Fremme Bærekraftige Tiltak?
Utviklingen av bærekraftige praksiser i selskaper vil ikke bare avhenge av obligatorisk bærekraftrapportering. Annen lovgivning oppfordrer sterkt til initiativer som adopsjon av grønn energi og mer bærekraftig forbruk. Ulike EU-direktiver og -reguleringer veileder bedrifter mot større bærekraft.
Nøkkelreguleringer inkluderer:
- Avskogingsregulering: Sørge for at produkter solgt i EU ikke bidrar til avskoging.
- Ecodesign-regulering: Pålegger åpenhet om usolgte produkter og innfører et digitalt produktpass for å styrke gjennomsiktigheten.
- Pakking og emballasjeavfall-regulering: Fremmer bærekraftig og gjenvinnbar emballasje.
- Tvangsarbeid-regulering: Forhindrer produkter laget med tvangsarbeid fra å komme inn på EU-markedet.
- Lønnstransparensdirektiv: Sørger for lik lønn for likt arbeid.
- Grønne påstander-direktiv: Krever at alle miljøpåstander støttes av verifiserbare data.
Uansett bransje kan selskaper ta proaktive skritt i utviklingen av bærekraft, kommunisere sine tiltak offentlig, eller stille forbedre driften i det stille.
Publisert 11.04.2025